Oppmerksomhet i anledning bursdagen

I 12 år har jeg brukt min våkne tid på å hjelpe folk med å få et bedre liv og komme seg ut av tvangstrøyer som livet har gitt dem.  Når grunnleggende behov ikke blir dekket blir livet vanskelig. Mange er utrygge og ensomme.

Når folk tør å snakke om hva de ønsker seg og får hjelp med å det, skjer det mye fint. Folk slutter å gråte, å stamme, de tør treffe folk, de kan gå tur og kan ta bedre beslutninger. Mange lærer å se andre. Selv egoister kan lære å bry seg om andre.

Jeg får mye glede av å være med på slike reiser. Livet som får utfolde seg blant hundrevis av mennesker er viktigere enn lille meg. Engasjementet gjør at jeg sover godt om natten, har det bra og er trygg i situasjoner som oppstår. Selv om livet ikke er en dans på roser.

Jeg lytter oppmerksomt mange timer hver dag. Så har det etter hvert blitt rart å snakke selv, for det er ikke mange som lytter. Nesten alle har dårlig tid, er smånervøse og vil ikke høre noe som gjør at de må tenke. Altfor ofte får manglende oppmerksomhet store konsekvenser.

Til bursdagen min ønsker jeg meg ikke en «liten oppmerksomhet».  Jeg ønsker meg er full oppmerksomhet, fra deg som er frisk. Fra de som er syke har jeg det fra før. Kan du høre på meg for å forstå? Å se det jeg ser?

Og ikke tenke og si at jeg tar feil, eller at det er annerledes bare fordi det skiller seg fra det du tenker og tror. Det er ingen som tenker det samme.

Det å lære seg å forstå en annen uten å være redd, å ta med egen baggasje inn i diskusjonen er en utfordring. Jeg håper du tar den. Det er både din presang til meg og min presang til deg.